Om

Kunsthistoriker Åse Kamilla Aslaksen:

The Limited Edition gir ubegrensede tankerekker.

Utstillingen Limited Edition av Håkon Forfod Sønneland bringer frem latter, undring og dekonstruksjon av funksjonen til hverdagsobjekter. Tittelen viser til hvordan et begrenset opplag blir brukt for å fremme varen som mer eksklusiv. Ved å lage hverdagsobjekter i materialer som begrenser funksjonen gir kunstneren denne utstillingstittelen en dobbel betydning. For hvor mange ganger kan du bruke en fluesmekke laget i glass? Tanken om denne erfaringen er pirrende, artig og absurd. Selvironien fremmer latter, men vi kan også antyde at tankene bak verkene er satt sammen av store spørsmål om forbrukersamfunn, miljø og masseproduksjon. Det er derfor å betrakte kunstverkene til Håkon Forfod Sønneland som dadaistiske.

Kjennetegn for kunstretningen dadaisme (og kanskje spesielt innenfor den visuelle kunsten) er en selvironi noe vi kan også oppfatte som en kreativ nihilisme, altså at verkene egentlig ikke består av noen ting og er rett og slett ubrukelige. Funksjonen av objektet opphører, det absurde og banale gir en humor og distanserer det fra å ha noe mening. Med en kreativ nihilsme vil det si at konseptene (tankene) bak verket er det som står igjen, fordi objektet i seg selv er meningsløst, men det betyr ikke at kunstverket er uten mening. Dadaismen oppsto på 1920- tallet i kjølevannet av den første verdenskrig og kan bli betraktet som en reaksjon på krigen og samfunnet som var på begynnelsen av 1900 – tallet. Og etter andre verdenskrig ble Neo-dadaismen formet. Rettingen viser tydelige reaksjoner og refleksjoner mot omveltninger i samfunnet, som en samfunnskritisk retning innenfor kunsten. I første øyekast ser vi det banale og humoristiske, men underliggende er de kritiske spørsmålene til samtidens samfunn. Dette ser vi også i Limited Edition, en kritikk av vår egen samtid om en skapt etterspørsel og behov av ulike ting vi trenger i hverdagen.

Verkene i utstillingen Limited Edition gir klare referanser til dadaistiske kunstnere som Man Ray (1890-1976) og Marcel Duchamp (1887-1968). Man Ray laget i 1921 kunstverket The Gift, et strykejern hvor Ray limte på spikre under strykeflaten, slik som Sønneland i denne utstillingen gjør med sine objekter opphører funksjonen og objektet blir til noe annet. Noen år tidligere i 1917 snudde Marcel Duchamp et pissoar opp ned og signerte dette med R.Mutt på utstillingen Armory Show i New York. Dette skapte store diskusjoner om definisjonen av kunst og hvordan ideen blir satt foran utførelsen av kunstverket, noe som vi dag også betegner som konseptuell kunst. Poenget i Man Ray sin The Gift og i Duchamp sin Fontene likeså med Sønneland sin glassfluesmekker er ikke at kunstverket er kun det vi ser, med andre ord objektet, men ideene som ligger bak verket og som igjen kan trigge tanker også for publikum. I motsetning til Duschamp som brukte allerede produserte gjenstander, ready-mades, viser kunstnerne bak utstillingen Limited Edition at de behersker meget godt også kunsthåndverket bak produksjonen av objektene. På denne måtene løfter de i et samspill konseptene frem i en kunstproduksjon som er gjennomført fra tanke til skapelsen.